ENDELIG! Våren er i emning og jeg er stressa som en ilder (igjen)
Endelig ser vi lys i tunellen, det drypper fra taket, fuglene synger, og sevja stiger. Men det er bare ett liten "men". Nok en gang har jeg trodd at jeg har hatt såååååå god tid på å få bilen klar til årets sesong. Det var ikke måte hvor lang tid jeg hadde og så mye som skulle gjøres. Nå er det startet av mars og ingen ting har skjedd.
Jo mye har skjedd men ikke noe så viktig som å få kjerra klar for asfalten igjen. Jeg bl.a annet måket snø i et omfang og med en intensitet som jeg ikke trodde var mulig. Er snart ikke plass til bicepsen lenger
. Sørget for at fuglene har fått mat opp til flere ganger om dagen og at Per Elg som stadig har gnagd på småbuskene i hagen har fått sin del av oppmerksomheten. Har rukket et par øl og noen Gin Tonic i løpet av vinteren også pluss masse besøk fra gode venner i og utenfor bilmiljø som vi også har hatt.Joda mye har skjedd mens bilen har stått fjellstøtt på bukkene i et kaldt og lite gjestmildt lokale vinterstid. Riktig nok ikke helt alene da den har hatt selskap av en campingvogn og en 58 Buick. Håper de har hatt noe å snakke om i løpet av vinteren og ikke har gått hverandre helt på nervene. Var og fyra’n her om dagen for en lyd (mens kjølevannet spruta i alle retninger). Kanskje det er sevja som stiger eller er det rett og slett bare fordi det lekker litt her og der? Håper på det første men tror det siste.
Forresten fikk Mercen seg en trøkk i hekken her om dagen av en kar som vimsa med alt annet enn å kjøre bil og plutselig "Pang", der satt den i hekken på det gamle klenodiet av en Merce. Heldigvis ingen personskader, bare masse krøllete blekk og baklys som nok heller hadde passet i et juletre.
Joda mye har skjedd men ikke med det som egentlig kan kalles en bil, nemlig Dodgen. Forresten knakk drivakselen på vår gamle Nissan også. Den tålte ikke svingen og gikk ned i knestående. Nå står den på tunet og venter på noen som har hjertelag for en gammel sliter av en japansk venn gjennom mange år.
Igjen, mye har skjedd i vinter og vinteren er kanskje ikke helt slutt ennå så mye kan fortsatt skje. Og det bør det helst gjøre fortrinnsvis med den riktige bilen om ikke den ikke også i år også skal stå mer eller mindre som et fornminne inne i garasjen helt for seg selv, ensom og forlatt. Det er ikke så mye som står igjen, men det skal jo gjøres da.
I slutten av april er utstilling i Fredrikstad og vi har tatt på sjansen på å melde bilen på. Det er jo så lenge tid
Og før det er det påsketur med Detroitfolket i Særp med flere. Tre år siden sist nå så det er vel på tide? Håper vi finner et baksete som vi kan finne oss til rette i. Pilsen er bunkret allerede men utfordringen er vel heller å finne sjåfisser som gidder å ha en gjeng apekatter som gjør sitt for å overdøve rock’n roll musikken som strømmer friskt ut fra de bakre høytalere.Joda mye vil skje fremover. Ser jo på terminlista for 2010 at det muligheter for rock’n roll, pils og bil hver helg så det gjelder å velge seg ut noe som passer inn i alt annet mer eller mindre fornuftige saker man driver med. Vesterås er et "must", mens Wings & Wheels går i dass for oss denne gangen. Mens andre mer smarte folk enn meg sitter og koser seg på alle måter litt vest for Lunner sitter jeg på en underlig konstruksjon kalt tråsykkel på et smalt sete som klemmer det meste i hjel og farer nedover fra Lillehammer til Oslo. Skjønt farer og farer, det kan man jo lure på. Det er vel ikke lenge til det kommer et par tre karer i hvite frakker og tvangstrøye og tauer meg inn for nærmere undersøkelser. Rart de ikke har vært innom allerede, he he.
Men heldigvis er det god til igjen til sesongen
Hørt den før? Det finnes kanskje en og annen som kjenner seg igjen eller er det bare meg? Vi får stå på og jeg får snart sette den på hengeren og dra den bort til Rabekken for litt justeringer her og der. Da blir det nok bra tenker jeg. Taktrekket er også et prosjekt (hvor var det jeg nå la det da mon tro?)Litt av hvert har jo hendt på klubben også. "Svæppmøte" og Pepitamaling på veggen har det blitt. Virkelig så bra og folk har vært flinke. Lett å se at nye kluter med innsatsvilje, ungdommelig pågangsmot og stå på humør er i sving. Vi gamlingene trenger nok et tupp der du vet så det er godt det spirer og gror i rekkene
Blir vel ikke lenge til jeg må ta fram rullatoren å henge på en 305 med skikkelige grenrør, revehale og wunderbaum. Tenker det vil gjøre susen.Eh! Det lukter restaurering her også, men vi har god tid, eller ikke?Vel, vi lar inspirasjonen stige til uante høyder og gleder oss over den tiden vi har foran oss. Nå kan det bare gå framover.
See you around Morten og Else B
NYC Firedepartment sommeren 2008